Man skal ikke dømme andre mennesker. Spesielt siden noe slikt i prinsippet krever at man er plettfrie selv. Og hvem er det egentlig? Nå vil jeg ikke si til meg selv er betydelig fordervet eller at jeg har gjort noe utilgivelig. Merk at jeg ikke sa at jeg ikke har gjort noe slikt heller. Det bare skjer slik at jeg ikke liker å avsløre alle personlige ting om meg selv. Poenget er at så lenge du lever du risikerer å gjøre feil på et tidspunkt. Dømme noen for en handling eller synd at du selv kan godt begå, hvis utilsiktet, i fremtiden er galt og begrenset i mine øyne. Jeg har en venn som tilsynelatende har alt for seg selv. Intelligens, utseende, og selv turen faktisk. Denne personen har en ufeilbarlig sans for business, inkludert, dessverre lider hun benskjørhet men det er ikke noe å gjøre med det direkte. Merkelig nok, velger den samme personen nesten alltid si nei til denne fantastiske forslag og velge mellom, tilsynelatende, dumt og ødeleggende. Men hva vet jeg, et Kanskje det er ingen plan bak det. Denne personen kan ha tenkt seg noe rent geni, som betyr at det blir bedre til slutt. Eller kanskje suksess og lykke er ikke en statisk tilstand som betyr det samme til alle. Men spørsmålet ikke kan selvfølgelig ikke jeg fordømmer i.

Alle er redd for noe. En av mine verste frykt er at jeg skal blind. Egentlig er jeg seriøst redd for at jeg fremdeles dager vil bli rammet av en snikende feil i gule flekken og går blind. Det kan bare ikke skje. I seg selv ikke det ville spennende å være døv heller. På andre tenkte, er det nesten verre, faktisk. Jeg liker musikk så mye at livet ville neppe være verdt å leve hvis jeg skulle bli døv. Eller lammet, og-redsler! Det ville være gal hardt når du ikke engang kan drepe selv om det ville være altfor kjedelig måte å leve på. Jeg unngår nok tid til alle de redsler. Hvis jeg måtte velge ville jeg nok gå for å gå blind på det ene øyet og døv på det ene øret. Ikke at det er noe jeg ønsker meg direkte, men hvis jeg hadde da.

Det må likevel være grenser for hvor mye elendighet du kan anta hvis du ikke tilfeldigvis være krigsforbrytere eller seriemordere. En god venn av meg fast med en slags selvpålagt martyrium og verdens samvittighet. Jeg vet egentlig ikke hvorfor hun gjør dette. Egentlig kan du si at dette er et slags relativt sympatisk egoisme. Eller hvordan, hvis du føler at alt som skjer er din egen feil at du må ha en noe selvopptatt verdensbilde. Jeg vet ikke, kanskje det er bedre enn de mer grandiose former for selvopptatthet. Nå er egentlig denne teksten være om gå ned i vekt, jeg ikke egentlig vet hvordan jeg kom inn at en sang … Men det kan like godt fortsette jeg gjette. I alle fall tror jeg det er interessant for folk på denne måten, så vel som å ta på verdens synder. Man må være minst litt sympatisk team, som jeg allerede berørt. Selv om litt hard, må det fortsatt være.

Ingen regel uten unntak, som regel det er varmt. Men er det virkelig er der. Noen ganger vil du virkelig lurer. Jeg tror jeg minst ha kjørt inn i noen regler uten unntak. Tyngdeloven, den mugne osten eller senere hvis du lar den stå i front, kvinner i klimakteriet før eller senere, har de fleste av befolkningen helt elendig musikksmak. Eller nå, ikke alle de dårlige smaken på den måten motsa meg litt, innrømmer jeg. Jeg må også tilstå at jeg ikke så god på dette med generaliseringer selv om jeg liker dem. Generaliseringer, noen virkelig store, disse er både morsomt og et svært effektivt retorisk verktøy. Jeg tror faktisk det. Få ting er bedre enn å kategorisere mennesker, og lime dem på en etikett som de kanskje ikke engang vil vedkjenne seg. Det høres kanskje forferdelig, men faktum er vi mennesker skaper orden i strømmen av unyttig informasjon vi utsettes for hver dag.

Så jeg har alltid trodd før i alle tilfeller. Bare en gang. En enkelt. Men det var ikke slik. Det var nesten alltid mer, mange og for mye i stedet. Men nå har jeg bestemt at alt må være slutt på det. Før eller senere du kommer til en grense for hva som er akseptabelt. Det er selvfølgelig forskjellig for alle. Men jeg kan trygt si at jeg langt har gått meg. Tydelig. Nå er det aldri ble forstått så mye som for noen andre jeg kjenner. En person, en bekjent, kanskje jeg skulle si, er ganske definitivt gått over perimeter sin for lenge siden. Forskjellen er at denne personen ikke synes å ha noe stort ønske om å snu. Jeg tror ikke engang tenke noen plagsomme sykdom som urinveisinfeksjon nei beklager jeg mente hjernehinnebetennelse ville ha denne personen bekjentskap min å endre. Hvis det er noe jeg vil angre vet jeg ærlig talt ikke. Alle må gå sin egen vei.

Jeg har funnet en god nettside hvor de selger billige dekk online:Bythjul.com og det er et lite tips til alle som trenger nye dekk denne vinteren. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å kjøre på glatte veier uten skikkelig vinterdekk på bilen og det er ingenting som jeg akter ågjøre om den første gangen. Jeg husker at jeg noen ganger satte seg fast i trafikken fordi jeg ikke kunne gjøre opp for bratte skråninger fordidekkene ikke ble skikkelig feste på veien. Jeg har nettopp kjøpt nye dekkfra Bythjul.com og må si jeg er veldig fornøyd med kjøpet mitt, og det var ikke så ille dyrt heller. Det kan være fristende å kjøpe brukte dekk til en billig pris, men dekkene kan være slitt og vil ikke vare veldig lenge og det er ikke så god.

Jeg ville elske å flytte til et annet sted fordi jeg føler meg ikke så bra der jeg bor nå, men det er ikke så lett å finn bolig akkurat sånn. Hvis jeg kan få en leid leilighet som er rimelig interessant, så jeg trenger å stå i kø i flere år og hvis jeg skulle finne en leilighet som jeg virkelig vil, er jeg redd jeg må stå i kø i minst ti år, så det kan være selvfølgelig glemme med en gang. Jeg har ingen ønske om å vente ti år før jeg kan flytte herfra for dette virker ganske urimelig, tror jeg. Jeg har satt hele dagen foran maskinen og leter etter leiligheter og nå føler jeg meg ganske sliten av alt. Kanskje jeg burde sette meg foran TVen min og ta det med ro bare fordi jeg vet at for akkurat nå. Dette med leiligheten jeg har måttet tenke mer i dag.

Det er slik at jeg har en venn som er i ferd med å lette ledig stillinger I oslo, men det synes å være vanskelig å finne jobb. Men nå er det et faktum at ingen mener at du bare får jobber sånn rett opp og ned, men det hadde hvert fint om de hadde gått for å få noe arbeid. Men nå er det så jeg må planlegge en middag også, så det er ikke alltid lett å tenke på ting for å fikse jobber til venner og slikt. Men jobben er at jeg egentlig ikke vet hva de skal tilby for dessert, og det bare så skjer at du ikke kan du ønsker å få det galt eller riktig? Det er ganske viktig at alt går etter planen når man skal ha folk over.