Man skal ikke dømme andre mennesker. Spesielt siden noe slikt i prinsippet krever at man er plettfrie selv. Og hvem er det egentlig? Nå vil jeg ikke si til meg selv er betydelig fordervet eller at jeg har gjort noe utilgivelig. Merk at jeg ikke sa at jeg ikke har gjort noe slikt heller. Det bare skjer slik at jeg ikke liker å avsløre alle personlige ting om meg selv. Poenget er at så lenge du lever du risikerer å gjøre feil på et tidspunkt. Dømme noen for en handling eller synd at du selv kan godt begå, hvis utilsiktet, i fremtiden er galt og begrenset i mine øyne. Jeg har en venn som tilsynelatende har alt for seg selv. Intelligens, utseende, og selv turen faktisk. Denne personen har en ufeilbarlig sans for business, inkludert, dessverre lider hun benskjørhet men det er ikke noe å gjøre med det direkte. Merkelig nok, velger den samme personen nesten alltid si nei til denne fantastiske forslag og velge mellom, tilsynelatende, dumt og ødeleggende. Men hva vet jeg, et Kanskje det er ingen plan bak det. Denne personen kan ha tenkt seg noe rent geni, som betyr at det blir bedre til slutt. Eller kanskje suksess og lykke er ikke en statisk tilstand som betyr det samme til alle. Men spørsmålet ikke kan selvfølgelig ikke jeg fordømmer i.