Så jeg har alltid trodd før i alle tilfeller. Bare en gang. En enkelt. Men det var ikke slik. Det var nesten alltid mer, mange og for mye i stedet. Men nå har jeg bestemt at alt må være slutt på det. Før eller senere du kommer til en grense for hva som er akseptabelt. Det er selvfølgelig forskjellig for alle. Men jeg kan trygt si at jeg langt har gått meg. Tydelig. Nå er det aldri ble forstått så mye som for noen andre jeg kjenner. En person, en bekjent, kanskje jeg skulle si, er ganske definitivt gått over perimeter sin for lenge siden. Forskjellen er at denne personen ikke synes å ha noe stort ønske om å snu. Jeg tror ikke engang tenke noen plagsomme sykdom som urinveisinfeksjon nei beklager jeg mente hjernehinnebetennelse ville ha denne personen bekjentskap min å endre. Hvis det er noe jeg vil angre vet jeg ærlig talt ikke. Alle må gå sin egen vei.