Jeg går i tenker på å kjøpe meg et swimmingpool. Det ville være veldig fint å flyte rundt i sitt eget basseng i sommer. Det ville være veldig flott hvis du hadde plass til et basseng, ikke egentlig vet når det skjer jeg vil få et basseng i dette livet. Det er ikke mye tid igjen til sommeren, og da jeg besøke min venn Eric av Sverige, som har eget svømmebasseng. Vil være veldig hyggelig å møte ham, da det var veldig lenge siden jeg møtte ham. Og svømme i et stort svømmebasseng på en varm sommerdag er ikke helt galt. Men nå er det slik at jeg ikke kan sitte her og drømme om et basseng i sommer fordi jeg har mye arbeid å gjøre.

Hmm fant en masse gamle gullsmykker liggende i smykkeskrinet hjemme. Så hvorfor ikke bli kvitt dem og få litt ekstra penger tenkte jeg. Når jeg hadde sendt tingene til www.gulladam.no og fikk penger på kontoen samme dag. Etter det har jeg blitt oppmerksom på noen andre ting jeg har hjemme som jeg aldri vil ha brukt, og som snarere kan gjøre en forskjell i andres liv. Mange gamle møbler jeg har satt i kjelleren og på loftet og så videre. Så akkurat nå er jeg i ferd med å forandre det til en brukthandel. Men som jeg sa er det bedre at disse tingene hjelper andre mennesker enn at jeg samler dem hjemme hos meg.

Man skal ikke dømme andre mennesker. Spesielt siden noe slikt i prinsippet krever at man er plettfrie selv. Og hvem er det egentlig? Nå vil jeg ikke si til meg selv er betydelig fordervet eller at jeg har gjort noe utilgivelig. Merk at jeg ikke sa at jeg ikke har gjort noe slikt heller. Det bare skjer slik at jeg ikke liker å avsløre alle personlige ting om meg selv. Poenget er at så lenge du lever du risikerer å gjøre feil på et tidspunkt. Dømme noen for en handling eller synd at du selv kan godt begå, hvis utilsiktet, i fremtiden er galt og begrenset i mine øyne. Jeg har en venn som tilsynelatende har alt for seg selv. Intelligens, utseende, og selv turen faktisk. Denne personen har en ufeilbarlig sans for business, inkludert, dessverre lider hun benskjørhet men det er ikke noe å gjøre med det direkte. Merkelig nok, velger den samme personen nesten alltid si nei til denne fantastiske forslag og velge mellom, tilsynelatende, dumt og ødeleggende. Men hva vet jeg, et Kanskje det er ingen plan bak det. Denne personen kan ha tenkt seg noe rent geni, som betyr at det blir bedre til slutt. Eller kanskje suksess og lykke er ikke en statisk tilstand som betyr det samme til alle. Men spørsmålet ikke kan selvfølgelig ikke jeg fordømmer i.

Alle er redd for noe. En av mine verste frykt er at jeg skal blind. Egentlig er jeg seriøst redd for at jeg fremdeles dager vil bli rammet av en snikende feil i gule flekken og går blind. Det kan bare ikke skje. I seg selv ikke det ville spennende å være døv heller. På andre tenkte, er det nesten verre, faktisk. Jeg liker musikk så mye at livet ville neppe være verdt å leve hvis jeg skulle bli døv. Eller lammet, og-redsler! Det ville være gal hardt når du ikke engang kan drepe selv om det ville være altfor kjedelig måte å leve på. Jeg unngår nok tid til alle de redsler. Hvis jeg måtte velge ville jeg nok gå for å gå blind på det ene øyet og døv på det ene øret. Ikke at det er noe jeg ønsker meg direkte, men hvis jeg hadde da.

Det må likevel være grenser for hvor mye elendighet du kan anta hvis du ikke tilfeldigvis være krigsforbrytere eller seriemordere. En god venn av meg fast med en slags selvpålagt martyrium og verdens samvittighet. Jeg vet egentlig ikke hvorfor hun gjør dette. Egentlig kan du si at dette er et slags relativt sympatisk egoisme. Eller hvordan, hvis du føler at alt som skjer er din egen feil at du må ha en noe selvopptatt verdensbilde. Jeg vet ikke, kanskje det er bedre enn de mer grandiose former for selvopptatthet. Nå er egentlig denne teksten være om gå ned i vekt, jeg ikke egentlig vet hvordan jeg kom inn at en sang … Men det kan like godt fortsette jeg gjette. I alle fall tror jeg det er interessant for folk på denne måten, så vel som å ta på verdens synder. Man må være minst litt sympatisk team, som jeg allerede berørt. Selv om litt hard, må det fortsatt være.

Ingen regel uten unntak, som regel det er varmt. Men er det virkelig er der. Noen ganger vil du virkelig lurer. Jeg tror jeg minst ha kjørt inn i noen regler uten unntak. Tyngdeloven, den mugne osten eller senere hvis du lar den stå i front, kvinner i klimakteriet før eller senere, har de fleste av befolkningen helt elendig musikksmak. Eller nå, ikke alle de dårlige smaken på den måten motsa meg litt, innrømmer jeg. Jeg må også tilstå at jeg ikke så god på dette med generaliseringer selv om jeg liker dem. Generaliseringer, noen virkelig store, disse er både morsomt og et svært effektivt retorisk verktøy. Jeg tror faktisk det. Få ting er bedre enn å kategorisere mennesker, og lime dem på en etikett som de kanskje ikke engang vil vedkjenne seg. Det høres kanskje forferdelig, men faktum er vi mennesker skaper orden i strømmen av unyttig informasjon vi utsettes for hver dag.

Så jeg har alltid trodd før i alle tilfeller. Bare en gang. En enkelt. Men det var ikke slik. Det var nesten alltid mer, mange og for mye i stedet. Men nå har jeg bestemt at alt må være slutt på det. Før eller senere du kommer til en grense for hva som er akseptabelt. Det er selvfølgelig forskjellig for alle. Men jeg kan trygt si at jeg langt har gått meg. Tydelig. Nå er det aldri ble forstått så mye som for noen andre jeg kjenner. En person, en bekjent, kanskje jeg skulle si, er ganske definitivt gått over perimeter sin for lenge siden. Forskjellen er at denne personen ikke synes å ha noe stort ønske om å snu. Jeg tror ikke engang tenke noen plagsomme sykdom som urinveisinfeksjon nei beklager jeg mente hjernehinnebetennelse ville ha denne personen bekjentskap min å endre. Hvis det er noe jeg vil angre vet jeg ærlig talt ikke. Alle må gå sin egen vei.